Bilde: Lukas @ Flickr / Wikimedia Commons
Jeg har vært med på opprop om det absurde forbudet mot å plukke spiss fleinsopp. En «narkotikasopp» som du ikke kan dø av, ikke kan bli avhengig av og som brukerne forteller bare gir en rolig behagelig rus. Denne soppen vokser vilt i Norge, som var min hovedmotivasjon for å bli med på opprøret. Det blir rett og slett fordumt og forby natur.
Dette innlegget var opprinnelig publisert 11.09.2023 av Vårt Land.
Nylig kunne vi lese om politiets advarsel mot å spise fleinsopp i NRK. Advarselen var blant annet basert på én manns dårlige opplevelse med fleinsopp, risikoen for å gjøre noe risikabelt under påvirkning, og risikoen for å plukke sopper som er svært giftige. Vi mener at politiet bør la være å advare mot de minst risikable rusmidlene.
Iblant oppstår det spesielle situasjoner der det er viktig at folk lytter til politiets advarsler, som når det dukker opp nye dødelige rusmidler eller det selges falske piller i Norge. Politiet risikerer at folk ikke lytter hvis de fortsetter å publisere advarsler mot fleinsopp. Fleinsopp er lite giftig og ikke vanedannende.
Da spiss fleinsopp kom på narkotikalisten i 1981, var det uten at man hadde gjort noen vurdering av skadepotensialet. I dag fremstår kriminaliseringen av en norsk sopp som gror fritt i naturen, ulogisk og uforståelig. I Nederland får man kjøpt trøfler med psilocybin over disken. Politimannen som intervjues i saken, trekker frem at det er økt risiko for å utsette seg selv for farer under påvirkning, men magiske sopper som fleinsopp har blitt rangert til å være blant de aller tryggeste rekreasjonelle rusmidlene. Det er ekstremt sjeldent at folk havner på legevakten under påvirkning av fleinsopp.
Det er flott at politiet informerer om at det fins svært giftige sopper i norsk natur, men når de først nevner sopper, er det viktig at de gjør folk oppmerksom på at det fins ulike grader av giftighet. Her hadde NRK en gyllen mulighet til å samarbeide med en soppkyndig om å lage en bildeoversikt over den spisse fleinsoppens forvekslingsarter (for eksempel liten møkkfleinsopp, sitronkragesopp, hvit kjeglesopp og trevlesopp) og de dødelige soppene som vokser i Norge (grønn fluesopp, hvit fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, kastanjeparasollsopp, flatklokkehatt og rustbrun parasollsopp).
Tusenvis av nordmenn er interessert i fleinsopp. En norsk fleinsopp-gruppe på Facebook vokser hvert år, og har nå over 7000 medlemmer. På Netflix snubler man ikke sjeldent over TV-serier som har minst én episode der noen prater om eller inntar magiske sopper, som for eksempel serien “Love”. Denne etablerte interessen for fleinsopp innebærer at media bør føle et ansvar for å bidra til tryggest mulig bruk.
Når politiet advarer hele befolkningen mot fleinsopp på grunn av muligheten for å få en negativ opplevelse, blir det som om de skulle ha advart alle mot:
alkohol, fordi noen drikker så mye at de roter seg bort.
koffein, fordi noen kan få søvnproblemer.
Det er bedre å snakke om rusvett i stedet for å advare mot all bruk. Politiet har ikke spesielt gode kunnskaper om rusmidler, så de bør ikke gi rusfaglige råd. Men de kan benytte slike anledninger til å be folk om å lese seg opp på rusopplysningen.no/psilocybin. På nettsiden lærer man for eksempel at:
det er tryggest å begynne med svært lave doser, for eksempel 0,05-0,1 gram tørket fleinsopp.
ved inntak av høye doser er det større sjanse for å oppleve forbigående angst og forvirring.
uerfarne brukere bør ha en venn til stede som er erfaren og helst edru.
Når NRK velger å skrive en sak om en persons negative rusopplevelse og mulige uønskede effekter man kan få av et rusmiddel, uten å nevne noen positive egenskaper, risikerer NRK at innholdet i saken blir avfeid som pinlig skremselspropaganda.
Mange har antagelig fått med seg at psilocybin, virkestoffet i fleinsopp, kan ha en del positive egenskaper. Noen er interessert i fleinsopp blant annet fordi soppen kan gi en følelse av mer nærhet til naturen, gi økt evne til empati, gi en mer åpen personlighet, og frembringe såkalte mystiske opplevelser. Selv om man også kan oppleve forbigående forvirring og angst, er ikke bruk av psykedelika som fleinsopp forbundet med forverret mental helse. Denne artikkelen etterlyser en diskusjon om psilocybin og andre psykedelika kan bidra til positive livsstilsendringer.
Vi tror at fleinsoppen er blant de 10 rusmidlene i verden man skal være minst bekymret for at folk bruker.
Signert:
- Ane Ramm, pårørende
- Anne Helene Tveit, psykolog
- Bea Flygel, hjemmeboende
- Bengt Waldow, jurist
- Camilla Ysland, trebarnsmor
- Carine Elisabeth Howells, pensjonist fra trikken, Sporveien
- Christian Øie, ruspolitisk aktivist
- Christoffer Schjelderup, komiker og podcaster
- Dag Andreas Torp, aktivist
- Dag Wollebæk, statsviter
- Daniel Gunnesmæl, ruspolitisk aktivist
- David Nutt, professor ved Imperial College London, forfatter av “Psychedelics – The revolutionary drugs that could change your life – a guide from the expert”
- Emil Bjørnstad Belgau, styreleder i Tryggere Ungdom
- Ester Nafstad, religionshistoriker
- Grete Antona Nilsen, miljøarbeider og bestemor
- Hege Røsåsen, småbarnsmor
- Heidi Hagen, advokatsekretær
- Henrik Hays, forsker og miljøterapeut
- Håkon Mathias Sterling Danielsen, jurist
- Ina Roll Spinnangr, daglig leder av Tryggere Ruspolitikk
- Iren Magnussen, sosionom
- Lena Solli Sal, etterlatt og nestleder av Vestfold og Telemark Tryggere Ruspolitikk
- Joachim Strandberg, ruspolitisk aktivist
- Jon-Ove Flovik Olsen, forfatter av “Politiet og narkotika”
- Jørn Kløvfjell Mjelva, styreleder i Psynapse
- Ketil Lund, jurist, tidligere styreleder i ICJ Norge
- Knut Røneid, pårørende og etterlatt
- Liese Recke, psykolog
- Linda Vidala, artist
- Live Sevaldson, barnevernspedagog
- Marion Westli Johannesen, sosionom
- Mikkel Ihle Tande, redaktør
- Mohammed Basefer, komiker
- Nikolai Berglihn, a.k.a. NI-TECH
- Peder Støre, veterinær
- Rebekka Lossius, psykolog
- Roar Mikalsen, leder i AROD (Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk)
- Tania Randby Garthus, politioverbetjent
- Thomas Kjøsnes, pårørende, trebarnsfar, skribent
- Trond Birkedal, politisk kommentator
- Wenche Wærner, pårørende og rusreformaktivist
- Øystein Langeland, lokalpolitiker, aktivist og tidligere lærer
