Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 13. januar 2023. Signert som: Joachim Strandberg, historie- og kommunikasjonsstudent og ruspolitisk aktivist
Onsdag (forrige uke) ble Rolleforståelsesutvalgets rapport om Politiet og Norsk Narkotikapolitiforening lagt frem. Dette bør føre til stor selvgranskning også i norsk media.
«Pressen» har i alt for stor grad lent seg på politiske aktivister i NNPF, i den forståelse at de kommer fra politiet.
Det kommer også kritikk til hvordan NNPF opptrer. Når de forteller om sine politierfaringer, snakker de om «vi i politiet». En av de mest kjente sakene som #NarkoTwitter har dratt frem er en Dagsnytt 18-opptreden fra NNPF-leder Jan Erik Bresil, hvor han skaper et skremselsbilde av en ruset og gravid sekstenårig jente i en «gjengleilighet», og hvordan Rusreformen ville ført til at Politiet var maktesløse.
Fædrelandsvennen må også gå i seg selv. I medierapporten fra historiker Birgitte Ellefsen er «Fevennen» en av avisene som kommer høyst opp.
Det er heller ikke mange ukene siden NNPF-medlem fra Arendal, Torbjørn Trommestad, var innleid til KOMFUGs foreldrekonferanse. Denne gang i rollen som forebygger fra Arendal Politistasjon som av en eller annen uforståelig grunn skulle komme og snakke om den såkalte «snitchekulturen». Selv om det ble forsøkt problematisert at en politisk aktivist skulle komme, var Fædrelandsvennens intervju med Trommestad etterpå nærmest en kosesak der det var om å gjøre å snakke han etter munnen.
KOMFUG virker ikke å ha blitt stilt et eneste kritisk spørsmål om hvorfor Trommestad var valgt. Ei heller svarer de på eposter om økonomien i dette. Trommestad er en av flere i NNPF-systemet som er etablert med egne enkeltmannsforetak, og disse biervervene er også kritisert som ureglementerte i utvalgsrapporten. KOMFUG har ikke ønsket å bidra til oppklaring om de har betalt Trommestad privat, eller om han har vært der som politi.
I så fall reiser det seg spørsmål om hvorfor ikke noen av forebyggerne fra Kristiansandspolitiet kunne kommet og fortalt om byen vår. I en annen kosesak med Trommestad får han gjenta sitt totalitære budskap om obligatoriske foreldremøter.
Også i reportasjeserien om den såkalte «kokainbølgen» i Kristiansand faller Fædrelandsvennen i fella. Selv om de intervjuede i politiet for en gangs skyld har et konstruktivt budskap, og ikke finnes på NNPF-lista, så er hele den ideen om at kokain er så økende problem – noe Rolleforståelsesutvalget langt på vei beskriver som en koordinert kampanje fra NNPF. I stedet for å gå etter kilder som kan nyansere saken, brukes det regelrette stygge virkemidler mot politikere som snakker for Rusreformen, samtidig som avisen bygger opp det som fremstår som den foretrukne kandidaten.
Det er ikke første gang Fædrelandsvennens journalister er noe «upresise» med hvordan de omtaler lokale politikere. Når disse har nasjonale verv i sitt parti, og er en av tidenes yngste vararepresentanter til Stortinget, syns jeg det burde kommet frem. Så kan ordførerkandidaten (sic!) til KrF kanskje også stille i sivil uten å måtte løftes opp som sykepleier.
Selvransakingen i redaksjonene bør begynne. Det første er å lese Ellefsens rapport, det andre er å jobbe med sin egen historie og arbeidsmetode. Hvorfor klarer man ikke å være kritisk til autoritære kilder? Men bare løpe dem etter munnen? Hvorfor brukes det nedsettende språk om rusmidler og rusbrukere?
Hvor mange saker skal vi ha med fortvilte pårørende som får gi de med rusproblemer enda større samvittighetsproblemer, fordi det er dem selv som føler de er ofrene i situasjonen?
Så bør man gå en runde på det språkmessige i redaksjonen. Hvor lenge skal man bruke belastende begreper som rusmisbruker? Er det ikke på tide å slutte med det?
