Emiren av Qatar kom til Kristiansand for å kose seg. Mens Politiet, Havnevesenet og lokalmediene nærmest kappes om å stryke han medhårs, var jeg selvsagt noe mer kritisk til slavedriveren i mitt leserinnlegg i anledning dette besøket.
En skulle tro det var redaksjonen fra 1950-tallet som tok over Fædrelandsvennen i helgen. Emiren av Qatar, en av vår tids største slavedrivere, ble tatt imot med pomp og prakt og nær sagt livedekning i avisen.
I Fædrelandsvennens iherdige dekning av denne diktatorens tur til Norge, virker det som en helt glemmer hvem det er snakk om.
Det er litt poenget med den «fete» båten, Formel 1-løpet og fotball-VM og alle andre slike ting disse finner på. Vi skal glemme hva slags regime det egentlig er, ved å se hvor fantastisk flott de har det. Hvor vellykkede de er, og hvor ekstraordinært flinke de er til å få lagd ting som er gullbelagt.
Menneskerettigheter eksisterer ikke på den lille halvøya, som i likhet med de fleste andre i regionen driver storstilt utvinning av olje og gass, og lever godt på det. Eller, de som ikke er slaver da. At Havnevesenet, Politiet og resten av myndighetene nærmest legger seg på rygg og lar emiren ta for seg, er nesten det flaueste her. Det blir tydeligvis ikke så viktig med prinsipper om vår samfunnsorden når en ser sin mulighet til å få noen hundredollarsedler i tips…
Til neste gang det kommer en diktator i den fine båten sin, får vi håpe Kristiansand kommune har en annen strategi: Sier nei til diktatorer, slavedrivere og menneskerettighetsbrytere. Og at avisen ikke dekker det som det er en positiv begivenhet. For det er det ikke.
For næringslivet? Blodpenger. Skam dere alle som en som har gitt denne diktatoren så mye som en flaske motorolje.
