NNPF i media 1991-2000 (Del 1)

«Norsk Narkotikapolitiforening» gir mye spennende om du søker på det forskjellige steder. Jeg søkte i fjor sommer litt i A-tekst, her er hva jeg fant.

Dette er en republisering av tidligere artikler, som er gjengitt i sin helhet men med «lovlige» lenker og bilder. Det er kun av forebyggende hensyn, ingen pengetrusler er mottatt.

1991

NNPF dukker for første gang opp i media i en sak som forhåndsvarsler stiftelsen, i en NTB-melding 11. november 1991. Det er politiavdelingssjef Gunnar Larsen (Oslo PK) som uttaler seg til NTB. Han presenteres med tjenestetittel først, deretter som presseansvarlig for NNPFs interimstyre. Deretter meldes det at riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn samt politimesterene i Oslo og Drammen, Willy Haugli* og Tore Johansen har varslet deltagelse. Det meldes også om at den svenske rikspolitisjefen kommer, og at Sverige har hatt SNPF i fem år.

• POLITIFOILK OG TOLLERE I NY NARKOTIKAFORENING (NTB, 11.11.1991)

Allerede 15. november 1991 dukker NNPF opp igjen. Denne gangen i Aftenposten i et oppslag om priskrig på heroin. Sjefen for spaningen ved Oslo politikammers narkotikaseksjon, Oddvar Rustad forteller at prisene har gått ned på heroin. Han uttaler seg ikke på vegne av NNPF.

NNPF nevnes likevel senere i saken, i forbindelse med den varslede stiftelsen som kom noen dager før. Gunnar Larsen uttaler seg igjen for NNPF. Han bekymrer seg over at det stort sett er «narkomane» som utfører vinningskriminalitet.

• Priskrig på heroin (Aftenposten 15.11.1991)

Den 17. november 1991 kommer Aftenposten med nytt oppslag om NNPF. Denne gang er det stiftelsen som dekkes. I forbindelse med at Oslo Tollerforening har uttrykt bekymring om at ulovlig spritomsetning tar ressursene fra narkotikaproblemet. Riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn sier til forsamlingen at det ikke er noe tvil hvis man må velge. Da skal narkotika prioriteres. Politimester Tore Johansen fra Drammen forteller ifølge rapportene om at det er registerert 2870 «narkomane» i Drammen.

• Narko skal gå foran sprit (Aftenposten, 17.11.1991)

Allerede dagen etter brukes deler av denne saken om igjen i Aftenposten. Riksadvokatens signal fra stiftelseskongressen til NNPF blir gjentatt: Narkotika skal prioriteres foran ulovlig sprit.

• Narkodøden tiltar (18.11.1991)

1992

Først i april klarer NNPF å nå mediene. Det handler om utdanningskonferansen, som arrangeres sammen med den svenske søsterforeningen. Det spares ikke på rolleblandingen i denne gjengivelsen, for i overskriften er det 700 politifolk. I ingressen er det også blitt med tollere og statsadvokater fra både Norge og Sverige. Her er det også en gjesteforeleser fra Texas’ narkotikapolitiforening, og han forteller at mer enn 500 mennesker myrdes bare i Dallas hvert år, de fleste på grunn av narkotika.

• 700 POLITIFOLK LÆRTE OM NARKOTIKA (NTB, 04.04.1992)

To dager etter følger Aftenposten på. Det meldes om at mellom 70-80% av det beslaglagte heroinet fra Afghanistan og Pakistan kommer via «Balkanruten». Her kommer det også frem at ekspedisjonssjefen i justisdepartementet, Ingelin Killengren, åpnet den felles konferansen mellom SNPF og NNPF helgen før. Allerede her flagger Killengren at departementet ikke er negative til å støtte «spesielle seminarer» i en kommentar til Aftenposten.

• «Balkanruten» er heroinveien (Aftenposten, 06.04.1992)

1993

Det er heller ikke mye interesse for Norsk Narkotikapolitiforening i 1993. Først i et leserinnlegg fra leder Hallgeir Larsen, 29. september er NNPF i mediene. Innlegget er inspirert av at Professor Johs. Andenæs* som hadde flere opptredener i media hvor han blant annet tok til orde for å selge cannabis på Vinmonopolet, og andre liberale tanker. Dette fikk selvsagt NNPF til å fråde.

• Narkotika Frigivelse ingen løsning (Aftenposten, 29.09.1993)

Første dagen i november melder NTB om at politibetjenter kaster seg inn i legaliseringsdebatten. Det legges ikke skjul på at dette er narkotikapolitibetjenter som har fakta etter å ha sett virkeligheten på gata. .

– Våre medlemmer ser virkningen av narkotika hver eneste dag.

– Vi skal slå tilbake legaliseringsargumenter med fakta – fakta om det legaliserings-tilhengere kaller lett narkotika, og fakta om hva resultatet av en legalisering kan bli, sier leder av NNPF, Hallgeir Larsen, til NTB.

Medlemmene er altså over seg av kunnskap om «narkotikaproblemet», likevel fortelles det at de skal ha skoleringssamling i Kristiansand, og skoleres i legaliseringsdebatten. Her skal Riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn også være med.

• POLITIBETJENTER KASTER SEG INN I NARKO-DEBATTEN (NTB, 01.11.1993)

I midten av november rapporterer VG fra NNPFs utdanningskonferanse. Riksadvokaten bruker anledningen til å rase mot Professor Andenæs legaliseringstanker:

– Andenæs glemmer at alkohol har vært en del av norsk kultur i flere hundre år. Vi har det så å si i blodet. Narkotika derimot er aldri blitt akseptert i vårt land. Og et hasjmonopol med høye avgifter vil jo bare føre til smugling og annen kriminalitet, slik høye avgifter på alkohol har ført til.

• REFSER SIN LÆREMESTER (VG, 13.11.1993)

1994

Et stakkarslig oppslag, om at et politiband; «Blanke Messing» har fått låter av noen artister i forbindelse med at de er aktive i «Rock mot narko» er medieuttellinga for 1994. Dette er første gang NNPF «kjøper» seg oppslag i media, for deres gave på 15 000 kroner til bandet, er det nok til at de nevnes i VG.

• POLITIBAND FIKK LÅT AV SLADE (VG, 15.12.1994)

1995

Når de så kommer på banen i april 1995, er det i forbindelse med tvangstesting mot bruk av ulovlige rusmidler i Forsvaret, i en sak i Nordlys. NNPF har bedt om det samme på Politihøgskolen, enda inspektør Hans Sverre Sjøvold sier de ikke har har problemer med narkotika der. NNPF byr på mer, senere dette året.

• Tvangstesting befal (Nordlys, 27.04.1995)

I juni kommer det en NTB-melding om diverse festivaler, og her nevnes det at Telenor auksjonerer bort tre «TeleKort» til støtte for aksjonen «Stopp narkotika» av Norsk Narkotikapolitiforening.

• LANDET RUNDT (09.06.1995)

Høsten 1995 er NNPF virkelig på banen.I et oppslag hos Aftenposten meldes det på forsiden at NNPF «ønsker narko-test av politistudenter». Inne i avisen er det derimot et krav. NNPF krever at alle studenter ved Politihøgskolen skal tvangstestes, og da siles ut ved positive prøver.

– I dag risikerer man at misbrukere kommer inn på Politihøgskolen og gjennomfører hele utdannelsen uten å bli oppdaget. Konsekvensen vil være alvorlig, ikke bare for den enkelte, men også for skolen og hele politietaten, skriver Norsk Narkotikapolitiforening i et brev til Politihøgskolen i Oslo.

• Politi vil narkoteste politi (Aftenposten, 27.09.1995)

Dagen etter svarer Politihøgskolen, og senere Norsk Politiforbund (fagforeningen*). Leder for inspeksjonstjenesten, i det jeg forstår er justisdepartementet, Vidar Refsvik er lite begeistret:

– Vi mener dagens siling av søkere til Politihøgskolen er god nok. Alle som kalles inn til opptaksprøve, må gjennomgå et omfattende program. Allerede her vil man kunne avsløre personer som eventuelt har problemer. Det ville være nokså spesielt om politifolk, som man forutsetter er lovlydige, skal være eneste arbeidstagergruppe som utsettes for tvangstestin.

Norsk Politiforbund, som senere ble med det i dag mer kjente Politiets Fellesforbund, er heller ikke overbegeistret over NNPFs forslag. Forbundsleder Terje Ødegård sier til Aftenposten:

– I utgangspunktet er vi helt enige med Norsk Narkotikapolitiforening i at misbruk av rusmidler og politiarbeid på ingen måte er forenlig. Men for å iverksette et så alvorlig inngrep som testing er, skal det foreligge en begrunnet mistanke om misbruk.

• Ikke aktuelt å narkotika-teste politifolk (Aftenposten, 28.09.1995)

Siste sprell i 1996 er at Nordlys i oktober melder om to merkelig arkiverte, men likevel forståelige saker. Teksten er av Anne Aarskog, og hun er sint på justisministeren. Stortinger har nemlig avkrevd justisminsteren å bedre forholdet til de ansatte i Politietaten, etter en streik, og justisministeren har takket nei til å møte på NNPFs årskonferanse i Oslo, enda det var i arbeidstiden – fordi hun heller gikk i Haakon Lies 90-årsjubileum. NNPF måtte istedet for Grete Faremo, ta til takke med ekspedisjonssjef Berit Fosheim, i Justisdepartementet.

At en statsråd fra Arbeiderpartiet gikk i Haakon Lies 90-årslag, istedet for NNPFs konferanse, var tydeligvis ikke til å tåle. Det fremstår som et leserinnlegg. Da er det i tilfelle det andre jeg har kommet over så langt.

Haakon Lie på sine eldre dager. Arbeiderpartilegenden NNPF ikke ville at skulle feire bursdag. Haakon Lie døde i 2009, 103 år gammel. Foto: Wikipedia

• Politikeres likegyldighet (Nordlys, 04.10.1995)

1996

NNPF på sin side lå på latsiden frem til midten av juli. Da var de igjen rasende på Politihøgskolen. Denne gang fordi nye politifolk ikke taklet jobber innen dette feltet. Her klager altså NNPF på innholdet i politiutdanningen. Året før ville de som nevnt rusteste alle uten at det forelå noen mistanke.

• Sterk kritikk mot Politihøgskolen: – Nye politifolk takler ikke narkotika-jobber. (Aftenposten, 13.07.1996)

I et VG-oppslag om at flere ønsker «fri hasj», og da særlig i Nord-Norge er NNPF på banen. Narkotikapolitileder Hallgeir Larsen sier det er «bekymringsfullt» at andelen som er imot har gått ned fra 93% i 1993, til 85% i 1996. Deretter kommer han med noe som i ettertid må påpekes at nærmest er et selvoppfyllende profeti:

—- Bekymringsfullt, sier Hallgeir Larsen, leder i Norsk Narkotikapolitiforening. Han forklarer den økte toleransen i befolkningen slik: — Tilhengerne av hasjlegalisering har for lenge fått presentere sine synspunkter uten at tilstrekkelig mange har tatt til motmæle. Gjentar man et budskap ofte nok uforstyrret, vil folk etter hvert begynne å tro på det.

• FLERE STØTTER FRI HASJ (VG, 16.07.1996)

I september melder Bergens Tidende om at det skal avsløres stoffmisbruk. Det er politifolk, men altså fra NNPF, som begynner å satse på informasjonsvirksomhet. Disse to kursene som omtales her ga tydeligvis mersmak, for dette er jo hva NNPF har bygd opp en «kunnskapsbedrift» rundt.

-Vi har sett så mye elendighet. Det er derfor vi gjør dette, sier Hallgeir Larsen.

Så følger det en saftig symptomliste som arbeidsgivere skal være obs på. Det ser ut til å være en redaksjonell tekst, men den er jammen ganske saftig.

Vansker med å stå opp om morgenen, bruk av solbriller (også inne), oppfarenhet og irritabilitet, latteranfall, gjentatte tilfeller av snue, røde og tårefylte øyne, uvanlig mye hoste, uforklarlige tretthetssymptomer, likegladhet, overdreven gjesping i tide og utide, umotivert fnising, dårlig matlyst, overdrevent inntak av sukkertøy, kaker og søte drikker, blodskutte øyne.

En narkotikamisbruker kan også bli mindre og mindre til å stole på. Vedkommende holder ikke avtaler, og tas rett som det er i løgn. Vedkommende kan også bagatellisere konflikter med arbeidsgiver og venner.

Når ungdom har stoffproblemer, kan det være vanskelig for foreldrene å oppdage det fordi endret atferdsmønster oppfattes som tegn på at puberteten har kommet.

• Skal avsløre stoffmisbruk (Bergens Tidende, 15.09.1996)

I oktober skriver igjen Bergens Tidende om NNPF. Denne gang i forbindelse med en diskusjon om romavlytting. Dette ble av sikkerhetsutvalget frarådet, da det ble sett på som mer inngripende enn telefonavlytting. Politisk rådgiver i justisdepartementet Jens Ove Kristiansen opplyser likevel at departementet ikke avviser metoden. Dette fortalte han på NNPFs utdanningskonferanse, som dette året var lagt til Haugesund.

Departementet påpeker at det likevel skal være domstolskontroll. I saken sies det også at mobiltelefoner i fremtiden kan bli avlyttet. Så dette må sies å være en ganske annen tid. Som kjent er dette verktøy som er tilgjengelig for Politiet i dag, og som ivrig brukes i særlig narkotikasaker.

• Avviser ikke romavlytting (Bergens Tidende, 05.10.1996)

Dagen etter er det oppslag i VG. I sin tale til utdanningskonferansen, har konstituert riksadvokat Tor-Aksel Busch* tatt til orde for at politiets kildepleie er for svak. Det snakkes blant annet om å betale informanter kontanter. Busch påpeker også at de som samarbeider med politiet, til tross for lavere straffer, får problemer med andre fanger under soningen.

• CASH TIL TYSTERE (VG, 06.10.1996)

Allerede dagen etter har VG et nytt sensasjonelt oppslag. Den svenske kriminalinspektøren Hans Svenssons innlegg på NNPFs konferanse hvor han sier:

— Bare unntaksvis havner barn «på kjøret» ved en tilfeldighet. I de aller fleste tilfellene har foreldrenes livsførsel «dømt» barna til å gå under.

Barn er altså forhåndsdømt til å bli rusavhengige ifølge den svenske kriminalinspektøren. Han blir senere sitert på at han skjønner at dette er kontroversielt, men han mener forskning fra ulike fagmiljøer peker i samme retning. Poenget hans er tydeligvis at hjelpeapparet er for svakt. VG lister deretter opp en rekke punkter Svensson viser til, som utgjør risikofaktorer for å bli «narkoman».

• BABYER «DØMT» TIL Å BLI NARKOMANE (VG, 07.10.1996)

VG fortsetter fokuset, og har 10. oktober en sak om at det er narkohandel for tre millioner på Ullersmo. Også dette kommer frem på NNPFs utdanningskonferanse, der direktør for Ullersmo Knut Eigum, forteller at de ikke klarer å stoppe «flommen» inn i fengselet. Det er fengselsledelsens beregninger som kommer ned på at omsetningen er på tre millioner.

Det fortelles også historier om at fanger som tar avstand fra narkotika, blir truet til å smugle inn under permisjoner, for ikke å bli utfryst av «vennekretsen» i fengselet. Fengselsdirektøren fortviler:

— Vi vet hvem som smugler, hvem som selger, hvem som organiserer, og hvem som bruker stoffet, men kan lite gjøre.

• – NARKOHANDEL FOR 3 MILL. PÅ ULLERSMO (VG 08.10.1996)

Dagen etter kommer det en lederartikkel fra VG, om problemene som ble nevnt dagen før. VG er klare på at dette må løses.

Vi nekter i det lengste å tro at det ikke er mulig å bedre forholdene på Ullersmo og at ledelsen ikke har annet valg enn å sitte passivt med hendene i fanget mens narkotikatrafikken bare øker. Skyldes det manglende ressurser, må fengselsledelsen få større ressurser. Skyldes det hull i regelverket, må disse tettes igjen. Justisdepartementet må kobles inn for å bekjempe disse i høyeste grad uverdige forholdene. Og det må skje raskt.

• NARKOTIKA (VG, 10.10.1996)

14. oktober 1996 er det travelt for NNPF. Først kommer det en NTB-melding, som også fører til en notis i Aftenposten. Fra Kristiansand melder altså telegrambyrået at NNPF nå vil åpne for at alle arbeidsgivere skal få rusteste alle ansatte, slik som det gjøres i forsvaret og «store amerikanske konsern».

• VIL ÅPNE FOR RUSTESTING AV ANSATTE (NTB, 14.10.1996)

Samme dag kommer det en ny NTB-melding om at LO går imot forslaget til Norsk Narkotikapolitiforening.

• LO SIER NEI TIL RUSTESTNING (NTB, 14.10.1996)

Dagbladet har et intervju med lederen for NNPF, Hallgeir Larsen, omkring samme tema, samme dag.

Bedriftsledere bør kunne kreve urinprøve av rusmistenkte ansatte, og næringslivet bør koste plasser på behandlingsinstitusjoner

• – Doptest de ansatte (Dagbladet, 14.10.1996)

Siste oppslag for NNPF i 1996, og det som avslutter denne første delen av min gjennomgang, er at en saken fra foregående dag er nevnt notissamling fra Bergens Tidende dagen etter.

• Politikk, Notiser (Bergens Tidende, 15.10.1996)

1997

Det som etter min mening burde være en gladsak, i VG 3. januar, om at Rettstoksikologisk Institutt* (FHI, Folkehelseinsitutttet har overtatt disse oppgavene i dag, og er vel godt kjent for de fleste etter pandemien), har vurdert kokain på ny. Jet-set-stoffet, VG skriver faktisk det, har til nå vært vurdert på linje med heroin, men etter en ny vurdering og ny rettspraksis fra Høyesterett er straffenivået kraftig redusert.

Aktor, statsadvokat Erik Førde, pekte under høyesterettsbehandlingen på at det fortsatt var viktig med strenge straffer: Kokain er relativt lite utbredt i Norge, og det er viktig å holde stoffet ute. Fordi sniffing er den vanligste bruksmåten, vil mange også kunne ha mindre motforestillinger mot kokain enn mot stoffer som amfetamin, som settes med sprøyte. Dermed er spredningsfaren større, mente statsadvokaten. Han pekte også på at kokain har en høy pris slik at fortjenestemulighetene kan være store

Dette får NNPF-leder Hallgeir Larsen til å rase senere i saken.

—Høyesterett driver skrivebordsteori, og er på ville veier når de bare legger vekt på en liten side av farene ved kokainmisbruk. Det er det totale resultatet av misbruket, både fysisk og sosialt, som må avgjøre hvor farlig et narkotisk stoff er.

• HALV STRAFF FOR KOKAIN-SMUGLING (VG, 03.01.1997)

I mars er NNPF igjen omtalt, i en sak jeg tolker som en notis i et større bilde. Dette sammenfaller forøvrig med det inntrykket jeg har av at det var en ecstasy-bølge på denne tiden. VG slår uansett opp at frusterte narkopolitifolk ber næringslivet selv ta grep.

Få kunnskapen av oss, men gjør jobben selv, sier Hallgeir Larsen, leder i Norsk Narkotikapolitiforening.

I motsetning til tradisjonelle narko-misbrukere, er ecstasy-misbrukere ressurssterke unge folk — ofte på vei inn i ansvarsfulle stillinger. Her kan de gjøre betydelig ugagn og mye skade på grunn av misbruket og voldsomt pengebehov — før deres ledere oppdager hva som er årsaken, sier Larsen

Deretter fortelles det for VG-leserne at NNPF nå skal arrangere kurs for næringslivsledere, slik at de kan avsløre narkomisbruket.

• NARKO-POLITI BER OM HJELP (VG, 12.03.1997)

En drøy måned senere er det slått til mot et narkotikamiljø rett ved Sentrum Politistasjon i Oslo. Ungdommene det er snakk om har etter avskriften 5060 gram amfetamin, og 180200 gram marihuana. Det er jo helt åpenbart feil. Om en ungdomsgjeng hadde fem kilo amfetamin, og 180 kilo marihuana i 1997 ville de neppe hatt lydlige fester rett ved Politistasjonen. Det er nok snakk om 50,60 og 180,200. Noe som ikke er voldsomt mye.

NNPF er nevnt fordi forsikringsgiganten Storebrand, har gitt de en andel av en pott på en million. Sammen med Ungdom mot Stoff, Ungdom mot Narkotika og Stiftelsen MOT skal de kjempe narkotikakrigen.

• FESTEN SLUTT FOR VESTKANT-UNGDOMMENE (VG, 22.04.1997)

Så kommer det en med rom for tolkning. Nordlys melder 25. april om NNPFs utdanningskonferanse, som skal finne sted i Tromsø.

• politikonf2 [Politi-konferanse] (Nordlys, 25.04.1997)

I et «KORT OG GODT»-leserinnlegg i Dagbladet nevner Knut Adolfsen Nykirke NNPF i forbindelse med at han skryter av Petter Nome. NNPF er på mange måter motstykket til den liberaliseringen Nome tok til orde for, flere ganger, med at de da ifølge Nykirke igjen skal narkoteste alle arbeidstakere.

• KORT OG GODT Nome skal ha ros! (Dagbladet, 13.05.1997)

3. juli 1997 blir på mange måter en merkedag. AP-statsråd Hill-Marta Solberg* (Sosial- og helsedepartementet, som det var den gangen) har utnevnt et forebyggingsforum mot rusmisbruk. Her er NNPF for første gang i de kildene jeg har gått igjennom, utnevnt i offisiell sammenheng. Den tidligere skøyteløperen, Johann Olav Koss, kjent fra Right to Play* og fra ’97 MOT*, var med i utvalget som leder.

Alle som ble spurt om de ville være med, takket ja til en plass i forebyggingsforumet. Blant de 15 medlemmene er foruten Koss, nestleder i avholdsfolkets landsråd, Knut Storberget, leder i Norges Idrettsforbunds antidopingarbeid, Rune Andersen, og leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Hallgeir Larsen.

Forumet var utnevnt for to år, og skulle i hovedsak stoppe nyrekutruttering til rusmiddelbruken. Det ble finansiert med 5 millioner kroner. Det går veldig tydelig frem av denne NTB-meldingen at det følger med et bilde, men jeg tar meg ikke tid til å finne det i en annen database fordi da måtte jeg ha kjøpt det for å bruke det. Som et prosjekt uten økonomi, blir jo det litt umulig.

• Gleder seg til å ta fatt (foto)(NTB, 03.07.1997)

17. september melder Nordlys i en notis om hasj-liberal Tromsøungdom. Beslagene øker. Det henvises til en større sak på side 32 og 33, men den finner jeg ikke i mitt søk. Til slutt opplyses det om NNPFs utdanningskonferanse.

• narko (Nordlys, 17.09.1997)

Så kommer det en godbit. 23. september melder VG om at riksadvokat Tor-Aksel Busch, har gått til angrep på «stadig mildere narkotikastraffer». Dette ble selvsagt fremført på NNPFs utdanningskonferanse i Tromsø.

Det er vår oppgave i påtalemyndigheten å fortelle domstolene at vi er i ferd med å få et lavere straffenivå i narko-saker, sier riksadvokaten.

• VIL HA STRENGERE STRAFF (VG, 23.09.1997)

At det ikke alltid har vært enkelt å se forskjellen på NNPF og Politiet, kommer klart frem i et oppslag i Nordlys, 8. oktober. I ingressen fortelles det om at «Politiet ga penger til Bymisjonen Tromsø». Det var altså NNPF som ga bymisjonær Dagfinn Magnus en sjekk på 10 000 kroner, han takket likevel politiet for gaven.

– Vi ønsket å gi noe av overskuddet fra lotteriet vårt til Bymisjonen, fordi vi mener de gjør en stor innsats for de svake i samfunnet. Det de gjør for rusmisbrukerne i byen, er svært positivt. Og vi setter også pris på det forebyggende arbeidet de gjør i form av natteravnprosjektet i Tromsø, sier politibetjent Ole Martin Berg på vegne av narkotikapolitiforeningen.

• bymisjon (08.10.1997)

Samme dag er NNPF også omtalt i VG. Bakteppet er at Trond Viggo Torgersen er kanalsjef på NRK2, og at de aktivt jobber for å treffe yngre seere. Et innslag hvor flere brukere av ecstasy ble intervjuet om sin rusbruk. Norsk Narkotikapolitiforening ved leder Hallgeir Larsen mente programmet var propaganda for ecstasy.

—- Det er skremmende at NRK kan gå ut med propaganda om et stoff som ødelegger unge mennesker. Dessuten er det ulovlig, sier leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Hallgeir Larsen.

Det kommer senere frem at Hallgeir Larsen, som ikke akkurat kan sies å ha vært i målgruppa til Trond Viggo, ikke så programmet, men uttaler seg basert på et referat.

• RASER MOT TROND VIGGOS TABU-TV (08.10.1997)

Dagen etter gjenbrukes sitatene i en omtale av at NRK2 skal sende det omdiskuterte programmet i reprise.

• MER TABU-TV PÅ NRK2 I KVELD (VG, 09.10.1997)

En uke senere nevnes propagandaprogrammet også i et leserinnlegg av Ragnar Stokman, Oslo.

• SI DET I VG [leserinnleggsamling] (VG, 16.10.1997)

28. oktober er NNPF igjen i vinden, for siste gang dette året. Denne gang i et oppslag i VG, som artig nok er skrevet av journalistene Lars-Erik Nygaard og Harald Nygård, om at man kan avsløre stoffmisbruk.

Saken i seg selv er et krigstype-oppslag (faksimilen finnes i Atekst) om at en av fem ungdommer i Oslo har røyka cannabis, mens det er en av ti på landsbasis. Ellers slår de stort opp at en av hundre har brukt ecstasy, og at enda flere har prøvd amfetamin.

Ellers er oppslaget verdt å merke seg, for her nevnes jo NNPF i forbindelse med det som i ettertid har blitt kjent som deres kommersielle virksomhet, «Tegn og Symptomer». Dette ble tydeligvis importert fra Sverige under varekoden «knep», for å avsløre misbrukerne. Deretter presenteres det en lang symptomliste som «avslører rusmisbruk».

• SLIK KAN DU AVSLØRE STOFFMISBRUK (VG, 28.10.1997)

1998

Det er ikke før i begynnelsen av april at NNPF kommer på «mediebanen». Det er i forbidendelse med et forslag fra underdirektør i Politiavdelingen i Justisdepartementet, Barbro M. Mæland. Det går i korte trekk ut på å gi fengselsbetjentene større ransakingsrett, av besøkende. Aftenposten kan melde om at det er store uenigheter i høringsuttalsene.

NNPF er selvsagt for forslaget, og mener fengselsbetjenter skal likestilles med tollere.

• narko BAK MURENE Vil «strippe» besøkende med narkotikamistanke (Aftenposten, 05.04.1998)

To dager senere er det VG som kan meddele at forsker Hilde Pape har meldt seg ut av det forebyggingsforumet som jeg skrev om lenger over (juli, 1997).

Hadde jeg visst hvor lite kompetanse det representerte, ville jeg nok sagt nei til å ta del i Forebyggingsforumet, forklarer forskeren i NOVA (Norsk Institutt for forskning på omsorg, velferd og aldring)

Pape får senere kritikk fra avdelingsdirektør i Sosialdepartementet Ketil Berntzen for sin kritikk. Koss gir ingen kommentar i saken.

• MELDTE SEG UT AV «SUPPERÅD» (07.04.1998)

Vi må helt til august før vi neste gang får et oppslag. Denne er derimot en klassisk NNPF-sak. Leder Hallgeir Larsen mener det rutinemessig skal tas blodprøve av voldsmenn, for å gi ekstrastraff for bruk av stoffer som fører til voldsbruk.

Riksadvokaten er noe lunken til forslaget, og er mer opptatt av å oppklare voldssaker raskt.

• VIL BLODSJEKKE VOLDSMENN (VG, 20.08.1998)

4. oktober dagbladet igang en kampanje de har kalt «:dropp dopet», og skal igjennom en artikkelserie bidra til bevistgjøring som gjør at ungdom vender narkolangerne ryggen. Det er jo et edelt motiv, det.

Denne dagen er det snakk om «dødsbillig» heroin, som jo er bekymringsfullt. Hallgeir Larsen er sitert på at narkosalget har eksplodert i 1997 og 1998:

I 1997 og 1998 har narkosalget formelig eksplodert. Det sitter noen kyniske djevler og drar mer og mer heroin inn til Norge. De skulle vi gjerne fått has på.

I året som gikk gjorde våre folk 2485 enkeltbeslag av heroin fra Agder i sør til Finnmark i nord. Alle vet at dette bare utgjør toppen av isfjellet, sier Hallgeir Larsen.

Denne saken lette jeg opp i Dagbladets arkiv. Du må Dagbladet Pluss, noe som jeg ikke var klar over at jeg hadde, men det var jo fint i denne omgang. Det var likevel et merkelig bilde av NNPF-lederen, som poserer med det som for meg ser ut som en chillumpipe* når det er snakk om heroin. Det er kanskje bare meg...

• Dødsbillig heroin selges over hele landet [EPAGES.DK Dagbladets arkiv]*
• Dropp dopet: Dødsbillig heroin selges over hele landet (Dagbladet, 04.10.1998)

Et par uker senere er det en merkelig sak som distribueres av NTB og VG. Her går riksadvokat Tor-Aksel Busch, nå æresmedlem i NNPF, inn for å endre straffen for mindre mengder amfetamin og heroin fra fengsel til bøter. Dette oppsiktsvekkende, igjen, på NNPFs utdanningskonferanse dagen før.

Lederen av justiskomiteen på Stortinget, Kristin Krohn Devold (H)*, er skeptisk til forslaget fra Riksadvokaten. Forslaget er noe NNPF, ikke overaskende, er veldig kritiske til. Leder Hallgeir Larsen blir gjengitt fra NRK:

Vi er veldig bekymret for den signaleffekten som det har når vår øverste påtalemyndighet kommer med et sånt signal. Det er beklagelig at det kommer i en tid hvor vi ser at det er flere som dør av narkotikaoverdoser, antall beslag øker, og kvantumet som blir beslaglagt øker, sier Larsen til NRK.

• Justiskomiteleder skeptisk til lavere narkostraffer (NTB, 17.10.1998)

Det var en liten bombe når riksadvokat Tor-Aksel Busch tok til orde for bøter istedet for fengsel i brukersaker.
Foto: Wikipedia

Samme dag har VG oppslag om det samme. Her kommer det også frem en liste med at forslaget innebærer at innehav innenfor gitte mengder skal avgjøres på stedet med å gi bot. Oppmykningen innebærer en del forbehold, blant annet kan man ikke ha vært innblandet i flere brukersaker iløpet av en tremånedersperiode.

Avslutningsvis får vi vite at riksadvokatens på utdanningskonferansen året før (1997) tok til orde for strengere straffer.

• NARKO-FORBRYTERE SLIPPER MED BØTER (VG, 17.10.1998)

Samme dag har VG en notis om at tollvesenet nå skal begynne å bruke narkotikahunder til personkontroller.

• NARKO-NESER I TOLLEN (VG, 17.10.1998)

18. oktober er det Aftenposten som kommer med saken om Tor-Aksel Busch. Leserne må huske på at dette var rett før nettavisenes tid, og det var dermed helt vanlig at samme sak gikk igjen over flere dager.

Larsen er gjengitt med samme sitat som i VG dagen før. Justiskomiteleder Kristin Krohn Devold (H) sier hun ikke vil være med på å gi et liberaliserende signal.

• Vil gi bøter for små doser heroin (Aftenposten, 18.10.1998)

Bergens Tidende henger seg på samme dag, og skriver om narkobotstriden. Der er professor Nils Cristie gjengitt på at dette er et skritt i riktig retning, mens narkotikapolitiet raser.

Ellers er det stort sett de samme som kommenterer saken som i sakene hos VG og Aftenposten.

• Strid om narkobøter (Bergens Tidenede, 18.10.1998)

Siste sprell for året er en større sak i Aftenposten. Det handler om nye politimetoder, og at lovarbeidet rundt dette er forsinket fra Justisdepartementet. NNPF er selvsagt sterkt kritiske til at dette forsinkes.

Lederen i Norsk narkotikapolitiforening, Hallgeir Larsen, synes det er forferdelig at myndighetene somler med å vedta nye politimetoder.

– Faktum er at internasjonale kriminelle nå løper mindre risiko ved å operere i Norge enn i andre europeiske land.

• Forslag om nye politimetoder er forsinket (Aftenposten, 25.11.1998)

1999

Deretter skal det gå helt til 1. juni i 1999 før NNPF på nytt er i farta. I hele 1999 nevnes de bare fire ganger i de avisene som er med i Atekst-søket.

Første gang ut er et leserinnlegg fra leder Hallgeir Larsen. Her raser han mot Politimester Svein Urdal (Tønsberg), som har foreslått å gi ut heroin til narkomane etter sveitsisk modell.

NNPF er her avskåret fra å bruke Politipatosen så mye, men Larsen dundrer likevel på med en rekke sterke argumenter. Politimesteren avskrives som akademiker som står fjernt fra virkeligheten, og videre:

Hvorfor ikke gi alkoholikere konjakk, så de slipper å drikke rødsprit, som de stjeler fra butikker? Helsevesenet slipper da de mange behandlingene av alkoholikere som får store skader pga. rødspriten og tilsetningsstoffene i denne

Han bekymrer seg også over hvilket narkotikakartell som skal få jobben med å lage heroinet, og de andre stoffene som han ser for seg skal deles ut gratis med Urdals modell.

• POLITIMESTER PÅ VILLE VEIER (VG, 01.06.1999)

17. juli er Norsk Narkotikapolitiforening kilde i en sak i Nordlys. Noen enkle fakta om heroin, samt en del symptomer listes opp. Utifra overskriften virker dette å være en del av en større samling lignende korte saker.

• heroin 1/4 (Nordlys, 17.07.1999)

NNPF beklager seg i september, i Aftenposten, over en Høyesterettsdom. Avgjørelsen om at beviser som ble innhentet med skjult mikrofon og falsk identitet ikke kan brukes i retten, forarger NNPF-leder Hallgeir Larsen.

– Dette et stort tilbakeslag i kampen mot organisert kriminalitet. Nå får forbryterne enda større forsprang på politiet og rettsapparatet

Avgjørelsen viser seg å ha sammenheng med den mye omtalte saken der narkotikadømte Princ Dobroshi, rømte fra Ullersmo landsfengsel i 1997*. I den anledning ble det brukt slike metoder mot en fengselsbetjent som viste seg å ha hjulpet Dobroshi.

• – Tilbakeslag i kampen mot organisert kriminalitet (Aftenposten, 09.09.1999)

Det siste av får oppslag i 1999 kommer tradisjonsrikt i forbindelse med utdanningskonferansen. NTB sender en melding om at politi, toll, fengselsvesen og forsvarets narkotikaetterforskningsgrupper er påmeldt til konferansen, som skal holdes i Trondheim noen dager senere.

• Narkokonferanse i Trondheim (NTB, 27.09.1999)

2000

Årtusenets første år var ikke noen mediemessig storslager for NNPF. Det var ganske få oppslag, og det starter med en etterhvert kjent tone.

I en notissamling fra Raumnes, en lokallavis for Nes på Romerike, kommer Erik Rustad i NNPF med påstanden om at han skulle skaffe hasj på et kvarter, og heroin på en time, fortalte han på et seminar for ungdomsklubben Nannestad. Han påpekte også at de ikke hadde et narkotikaproblem i klubben.

• Bygdene rundt oss (Raumnes, 10.02.2000)

Neste er et leserinnlegg i Dagbladets spalte, KORT OG GODT. først 2. november. Her raser Roar S. Larsen, leder i Norsk Narkotikapolitiforening over Fredrik Skavlans lørdagsunderholdning helgen før. En narkoliberaler hadde fått fremsette løgnaktige påstander om omfanget av hasjbruk i Nederland. Der har de det største forbruket av både «sterke» og «svake» stoffer.

Samme leserinnlegg trykkes også i Aftenposten og VG.

• KORT OG GODT Inn i hampen galt! (Dagbladet, 02.11.2000)
• SI DET I VG (VG, 05.11.2000)
• Inn i hampen galt (Aftenposten, 05.11.2000)

Det er i dag mye tvil om rolleblanding mellom Politiet og NNPF. Jeg har derfor tatt med dette bildet av en Politihest fra Wikipedia. Hesten kan jeg aldri tenke meg er medlem i NNPF. Bildet av hesten er også en liten hyllest til Jonas Ali Ghanizadeh* som har vært viktig i opprullingen av #politiskandalen.

Ridende politi i Oslo i 2007
Foto: Grzegorz Wysocki

Debattinnlegget til Larsen blir rett før jul besvart av Ole Ullern fra Kløfta. Han er ikke videre imponert og kommer med motargumenter mot de fleste av Larsens argumenter, og avslutter med:

Som man ser, er alle Larsens opplysninger direkte omvendte av de korrekte. Er narkopolitiforeningen så ivrige etter å sikre jobbene sine at de tyr til å «røyklegge fakta om cannabis som rusmiddel»?

Ole Ullern, Kløfta

• debatt Narkotikapolitiforeningen jukser inn i hampen (Aftenposten, 22.12.2000)

Takk for at du leste

Dette er en republisering av tidligere artikler, som er gjengitt i sin helhet men med «lovlige» lenker og bilder. Det er kun av forebyggende hensyn, ingen pengetrusler er mottatt.

Les mer om NNPF: