NNPF i media: Del 2 (2001-2005)

Denne gjennomgangen ble påbegynt sommeren 2021, og tidvis plukket litt med frem til i nå. Noe av dette i denne artikkelen er tidligere publisert. Men flettet med her nå.

Photo by Clay Banks on Unsplash

Gjennomgangen er gjort i Atekst, som ligger bak betalingsmur, og nå som denne nettsiden er en del av et mindre næringsdrivende omreisende kunnskapsteater og selvtitulært baroni, er de lenkene som var med tidligere tatt av. Just in case, det er ikke ringt inn noen pengetrusler.

Har du ikke Atekst? Dersom du derimot har et abonnement på noen av de store avisene, er sjansene store for at du kan finne sakene i feks VG eller Bergens Tidenes arkiver utifra den overskriften jeg gjengir under hver sak.

Dette søket («Norsk Narkotikapolitiforening» OR NNPF) gir totalt 217 treff hos Atekst, 29 på papir, 182 på web og 6 på TV/Radio.

Dette arbeidet er lagt ut uten noen form for betalingsmur. Men du kan gjerne Vippse en slant etter egen lommedybde. Målet er å få penger til et nytt kamera. 
Vipps: #782129

2001

Allerede den 23. januar får Hallgeir Larsen svare på kritikken i Aftenposten året før (se siste seksjon av NNPF i media 1991-2000 (del 1)). Ullern tar selvfølgelig helt feil etter Larsens vurdering, og NNPF-lederen avfyrer denne salven som avslutning på innlegget.

Og avslutningsvis. Medlemmer av NNPF behøver ikke «snakke for sin syke mor». Utfordringene og oppgaver knyttet til narkotikaproblemet er det nok av

  • KORT SAGT Narkotika og statistikk

7. februar nevnes igjen NNPF i et leserinnlegg. Denne gangen er det Jøran Solberg som i Aftenposten er kritisk til at leder Roar S. Larsen fortsetter å mase om mislykket politikk i Nederland, når man har sett overdoserekord hjemme i Norge. I 2000 døde altså 327 mennesker av overdose i Norge, i Nederland var det til sammenligning 61 i 1998. Solberg er gavmild med kritikken, men kommer også med noen tidlige tanker som vi i dag fortsatt arbeider for på rusfeltet.

  • Manglende narkotikapolitisk nytenkning (Aftenposten, 07.02.2001).

Siste dagen i februar kommer det en NTB-melding om at NNPF-heftet «Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping» er trykket opp på norsk og engelsk, og skal gis til foreldre.

Forfatterne presentereres som politiførstebetjent Ole Vidar Øiseth og politibetjent Anette Gultvedt, ved Narkotikaseksjonen ved Oslo Politidistrikt. Kvalitetssikringen er gjort av Terje Kjeldsen i Kripos og lensmannsfullmektig Arne Sundvold ved Kristiansand politidistrikt.

  • Fakta om informasjonsheftet (NTB, 28.02.2001)

VG kan samme dag melde om at Kjell Inge Røkke sponser heftet, via selskapet sitt (daværende) Aker RGI. Røkke sponser med 500 000 kroner, som var en betydelig sum i 2001.

  • OG KAMP MOT NARKO (VG, 28.02.2001)

Den første dagen i mars er Ole Vidar Øyseth (oppsiktsvekkende nok med y denne gang, red.anm.) med i en spalte «PÅ SISTE», i Dagbladet.

Det handler også om informasjonsheftet.

Der kan foreldre blant annet lese at ord som «bubber», «elefanter» og «joggesko» betyr hasj, ecstasy og amfetamin.

Øyseth tar i intervjuet til ordet for at vi må bru oss mer mot narkotikaondet.

  • PÅ SISTE Ole Vidar Øyseth (42) (Dagbladet, 01.03.2001)

Også i Adresseavisen er det en gjengivelse etter NTB-saken om informasjonsheftet, den første dagen i mars.

  • Informasjonsheftet (Adresseavisen, 01.03.2001)

7. mai, en av få mai-dager det ikke er noe spesielt med, kommer det et harmdirrende leserinnlegg rettet mot Prinsesse Märtha Louise i Klassekampen. I forbindelse med at hun har vært i Sør-Amerika har hun tatt til orde for å øke midlene til forebygging. Terje Bolling, som har skrevet innlegget, er ikke videre imponert over prinsessen. NNPF får relevans fordi Bolling påpeker at de skaper misforståelser og forvirring rundt giftigheten og dødeligheten av forskjellige rusmidler, og mener prinsessen kunne sagt ifra om det.

Om Märtha Louise er prinsesse eller ikke lenger har jeg ikke oversikt over. Her er hun uansett i finstasen i bryllup i 2013.

Foto: Wikipedia
  • Prinsessen på erten (Klassekampen, 07.05.2001)

18. mai melder Oppland Arbeiderblad om MC-treff hos Soppen MC, som samarbeider med NNPF. Her virker det å være problemer med arkiveringen, så jeg får ikke sett artikkelen.

  • MC-mønstring mot narkotika (Oppland Arbeiderblad, 18.05.2001)

Den siste dagen i juli har Aftenposten et større oppslag om manglende narkotikautdanning ved Politihøgskolen. Nestleder i studentrådet Rune Skjold er kritisk til disse manglene. Narkotikaopplæringen har vært en times demonstrasjon av narkotikahund.

NNPF er selvsagt enige, og får presse på at de har et tredagers kurs, med blant annet det nå velkjente «Tegn & Symptomer», rettet mot tjenestemenn.

  • Minimalt stoff-pensum for vordende politimenn: Én time med narko-hund (Aftenposten, 31.07.2001)

Det neste oppslaget kommer først i slutten av oktober, i VG, og er første gang Lars Holmen er ute i mediene som NNPF-leder. Det starter faktisk ikke så aller verst, med progressive tanker om at ruspolitikken må koordineres. Så blir det fort ganske autoritært. Det påpekes at det ikke er noen overordnet kvalitetskontroll av rustilbudene. Så kommer NNPFs sanne ansikt for en dag. Holmen er sterkt imot sprøyterom, og mener det slår beina under politiets arbeid om de ikke får ta brukerne. Sprøyterom er en liberalisering som ødelegger for dem, rett og slett.

Det er veldig få som går rundt med «narko-baron»-skilt på lua

  • VIL HA NARKOTIKA-OMBUD (VG, 30.10.2001)

«Tegn & Symptomer» skal det også handle om Gudbrandsdølen Dagningen 10. desember. I løpet av to uker har 49 politifolk fått opplæring. De kan nå fastslå rusmisbruk ved å se på den mistenktes øyne. Tidligere NNPF-leder politibetjent, Hallgeir Larsen, har holdt kursene som har vært på Lillehammer og Vinstra.

  • Øynene avslører narkobruk (GD, 10.12.2001)

22. desember skriver Gjengangeren nærmest en reklameartikkel for NNPFs «Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping». Denne kan bestilles av foreldre som vil vite mer om narkotika eller narkotikamiljøer.

  • Håndbok for foreldre (Gjengangeren, 22.12.2001)

2002

Det begynner med et smell dette året. Igjennom hele dagen 18. januar slipper P4 saker der NNPF-leder Lars Holmen legger skylda på økt bruk av ulovlige rusmidler til kosovoalbanere på asylmottak. P4 la da også ut nettmeldinger som dette arkivet har fanget opp, lydopptaket er ikke der. Jeg er i dialog med P4 om muligheter for å få tak i opptaket.

UDI tilbakebeviser til slutt påstandene fra Holmen, og kaller uttalelsene stigmatiserende.

  • Asylmottak skyld i narkobruk (P4, 18.01.2002)
  • UDI om asylnarkomane (P4, 18.01.2002)

20. februar kommer NNPF i media via en NTB-melding med en av sine kampsaker, narkotikaundervisning. Leder Lars Holmen er kritisk til at narkotikakunnskap kun er et valgfag på Politihøgskolen. Denne blir gjengitt en rekke steder.

  • Politistudenter får ikke undervisning i narkotika (NTB, 20.02.2002)
  • Politistudenter lærer ikke om narkotika (TV2 Nettavisen)

I midten av mars melder Aftenposten om at det er et nytt partydop i Oslo, dette kommer fra NNPFs medlemsblad Motgift. Stoffet Yaba, som jeg aldri har hørt om, men som forklares som en efedrinbasert metaamfetaminsak, som er populær i Sørøst-Asia, men opprinnelig oppdaget av Hitlers forskere for å få soldater til å kjempe lenger.

  • Nytt partydop i Oslo (Aftenposten, 13.03.2002)

På Hadeland er det MC-treff i mai, og i den anledningen kommer NNPFs Erik Kinn Rustad, også utførlig presentert som politimann, med en voldsom advarsel. Det er blant de ressursterke ungdommene at narkotikaen nærmest flyter fritt, og de begynner ikke lenger med tobakk og alkohol – men går rett på narkotiske piller. Deretter blir det fortalt om at det er stiftet et lokallag av NNPF.

  • Narkotika flyter fritt (Hadeland, 27.05.2002)

Vi må helt til august for neste oppslag. Da er det Tønsbergs Blad som melder om at politiet tar færre for narkotikabruk. Lars Holmen peker på flere årsaker, men mener at en politireform beslaglegger ressurser som gjør at aktiviteten på gata er mindre. Her får vi også et par sitater fra daværende leder i Politiets Fellesforbund, og nåværende Actis-styreleder Arne Johannesen. Den svært uryddig arkiverte saken avsluttes med å melde at NNPF skal ha sin utdanningskonferanse for 500-600 etterforskere senere samme høst.

  • Politiet tar færre narkotikaforbrytere (Tønsbergs Blad, 27.08.2002)

I begynnelsen av september meldes det om storstilt narkoaksjon i Gudbrandsdalen, fra dalsavisa Gudbrandsdølen Dagningen. 30 politifolk ble satt i sving for å fakke 14 narkotikakriminelle. Aksjonen var planlagt i flere uker, og det har aldri vært en så stor politiaksjon litt oppe i dalen nord for Lillehammer da, noengang før dette her.

Denne historisk store aksjone må sies å være noe mislykket sett med våre dagers øyne. I Sel fant de litt hasj på en av de mistenkte, ellers fant de bare brukerutstyr på adressene de ransaket.

Leder for aksjonen er Hallgeir Larsen presenteres både som politibetjent og tidligere NNPF-formann, og påpeker i en kommentar at aksjonen har gitt viktig innsikt mot et miljø i dalen.

  • 30 politifolk pågrep 14 (GD, 09.09.2002)

I midten av oktober har NNPF fått gjennomslag for sitt krav mot Politihøgskolen. Både TV2 og ANB melder om at det nå blir obligatorisk med fagene om narkotika. TV2-saken er ikke mulig å lese i arkivet, men ANB-saken er grei. Det henvises til en handlingsplan mot narkotika i nær fremtid. Lars Holmen, NNPF-lederen som fikk medieoppmerksomhet på dette kravet tidligere i 2002, virker ganske fornøyd.

Vi har dessverre polititjenestemenn rundt om i landet som ikke kjenner igjen narkotika når de ser det. De kjenner heller ikke igjen narkotikapåvirkede personer

Holmen påpeker deretter at alle politifolk nå skal ha kompetanse til å etterforske narkotikasaker.

  • Politiet trenger narko-opplæring (ANB, 14.10.2002)

Dagen etter kan Dagsavisen melde om gladsaken at lærere i Vestfold får opplæring i NNPFs «Tegn & Symptomer». Sosiallærer ved Tjøme Beate Husby Rygh er glad for at de får delta på kurset, som ifølge Lars Holmen gir lærerne seks tester de kan bruke for å fastslå om noen er ruset på narkotika, og hva de er ruset på.

Holmen er også overbevist om at narkotikamisbruket i skolen er stort, og det vises til en sak i Røros hvor en femtedel hadde misbrukt narkotika. Deretter fortelles det om at NNPF også tilbyr kurs for næringslivet, og hvor farlig narkotika er på arbeidsplassen.

  • Narkotrener lærere (Dagsavisen, 15.10.2002)

Samme dag er det et innslag på NRK, som kommer opp i søket. Dette klarer jeg dessverre ikke å finne igjen.

NNPF har tydeligvis en slags turné i Vestfold disse oktoberdagene for 19 år siden. Den 17. melder nemlig Tønsbergs Blad om folkemøte om ungdom og narkotika. Her er Lars Holmen veldig opptatt av at foreldre må mer på banen og ta sterkere avstand fra «stoff». Han oppfordrer videre til å opprette foreldregrupper som har nettverk i nærmiljøet for å følge med om ungdommene ruser seg.

Avslutningsvis fortelles det om Anette Gultvedt, som ikke bare engesjerer seg som politikvinne, men også som mor og tidligere arbeider ved et kollektiv for ungdom med «stoffproblemer». Alle som omtales som NNPF-medlemmer presenteres utførlig med hvor de jobber som politi.

  • Folkemøte om ungdom og narkotika (Tønsbergs Blad, 17.10.2002)

Det følges opp samme kveld med rapport fra folkemøtet. Ole Vidar Øisteth, et kjent NNPF-navn, er presentert som fra narkotikaseksjonen i Oslopolitiet.

Dere må bli tydeligere, skriver Tønsbergs blad at han sa til foreldrene. De 300 fremmøtte fikk forklart at det nå var trendy med narkotikabruk, og det var i stor grad grunnet likegyldighet.

Det vies et eget avsnitt til at Øiseth beklager seg over legaliseringsbevegelsen, som han mener setter press på ungdommen.

Vi har dessverre en internasjonal og organisert legaliseringsbevegelse. Den må vi ta på alvor, sier Øiseth. Som et eksempel viser han til cannabisprodukter fra en skjønnhetspleiekjede.

Det forklares deretter at det etter Øiseths oppfatning er slik at bruk av cannabisplanten i kosmetikk, liberaliserer synet på cannabis i samfunnet. Deretter er det en kort kommentar fra Lars Holmen om at frykten for å bli stående alene hindrer ungdommen i å gjøre gode valg.

  • – Voksne må bli tydelige (Tønsbergs Blad, 17.10.2002)

Tønsbergs Blad dekker NNPFs opplegg i Tønsberg utførlig også når det dreier videre til å handle om utdanningskonferansen. Den tolvte i rekken arrangeres nettopp i Tønsberg. Blant innlederne var riksadvokat Tor-Aksel Busch, politimester i Vestfold Hans Sverre Sjøvold og ordfører Harald Haug Andersen. Statssekretær for Venstre Jørn Holme, og NNPF-leder Lars Holmen tok til orde for tettere samarbeid mellom politiet, hjem og skole for å stanse narkotikabruken blant ungdom.

Holme sier det må satses mer på forebygging, og ordfører Andersen er fornøyd med at konferansen er lagt til Tønsberg, som han sier har økende narkotikautfordringer.

  • Store narkotikautfordringer drøftes i Tønsberg (Tønsbergs Blad, 18.10.2002)

Det i hovedsak samme gjentas i en ny sak dagen etter. Det er kanskje fra papirutgaven og nettutgaven.

21. oktober setter både Dagens Næringsliv, Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) og TV2 Nettavisen fokus på narkotika i næringslivet. DN-saken er ikke arkivert riktig, men hos TV2 Nettavisen får vi lese at Narkotikapolitiet mener bruk av narkotika i næringslivet er et økende problem. Deretter rapporteres det fra et kurs som er avholdt for omkring 50 bedrifter, av NNPF, med mål om å gjøre kolleger mer oppmerksomme på narkotikabruk på arbeidsplassen.

En angrende synder har også fortalt sin historie.

  • Narkotika flommer i næringslivet (TV2 Nettavisen, 21.10.2002)

ANB-saken forteller videre at lensmannsfullmektig ved Vennesla lensmannskontor, Arne Sundvoll, har skrevet læreboken «Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler», og foreleser på dette kurset.

  • Jakter på narkotika i Næringslivet (ANB, 21.10.2002)

Det siste oppslaget om NNPF i 2002, kommer i Dagbladet, og er et tilsvar til privatetterforskers Leif A. Liers uttalser i samme avis. Lier mener det ikke forebygges kriminalitet godt nok, og at politets kriminalisering av narkotikabrukere er fullstendig feilslått.

NNPF-leder Lars Holmen blir selvsagt forarget over dette, og hevder på sin side at Lier ikke har peiling. Men gir han likevel rett i at det ikke er noen helhetlig politikk på området. Holmen er derimot ikke imponert over at det som etter hans syn fungerer, angripes.

  • Lier har ikke peiling (Dagbladet, 24.10.2002)

2003

Årets medieopptredener starter igjen, som året før, med et intervju med P4. Det er ikke like trøkk i budskapet denne gang. Derimot ønsker leder Lars Holmen strengere narkotikakontroll, spesielt med posten, fordi dette vil være forebyggende.

  • Fritt fram for narkopost (P4, 31.01.2003)

I april kommer det melding om at regjeringen trenger mer tid for å arbeide med sprøyterom og at det ikke skjer inneværende år (2003). Flere organisasjoner, deriblant NNPF, ber dem derimot om å skrnlegge hele ideen, og mener opprettelsen vil være straffbar.

  • Utstetter prøveordning med sprøyterom (NTBtekst, 11.04.2003)

TV2 Nettavisen, som var en felles sak på den tiden, har en sak om dette med egen vinkling.

  • Dropp sprøyterom for narkomane (TV2 Nettavisen, 11.04.2003)

22. april er det et leserinnlegg i Drammens Tidende jeg ikke kan forstå hvem har skrevet, men det lener seg på uttalser fra blant annet NNPF i anledning sprøyterom, og ikke minst riksadvokaten som mener hele greia er straffbar. Dette kunne daværende minister Ingjerd Schau ta med seg og fortelle Stortinget.

Det fremstår som uklart hvem som har skrevet dette, men vedkommende veit altså ikke at det er Stortinget som bestemmer lovene som bestemmer hva som er straffbart.

  • Fast front mot narkotikabruk (Drammens Tidende, 22.04.2003)

Den 22. mai skal NNPF være med som innledere for 144 barnevernsansatte, og dette nevnes i en notis. I Vesterålen Online meldes det om internasjonal forskningskonferanse, men det er altså navnebroren i Nord, Nord-Norsk Psykiatrisk Forskningssenter.

Ikke før 9. oktober nevnes NNPF igjen, da igjen en utolkelig referanse om 714 kg kokain i et skip hos P4, til bladet Motgift.

15. oktober har TV2 Nettavisen et oppslag om at det er mulig å produsere narkotika med riktige kjemikalier på laboratorier også i Norge. Eva B. Ragde fra Kripos forteller villig vekk om farene med det som skjer i Nederland, og sier uten å kommentere det direkte, at det også har skjedd i Norge. Det gjøres et poeng ut av at hun er medlem av NNPF, og en av Norges fremste kriminaltekniske eksperter.

  • Narkotikaproduksjon i Norge (15.10.2003)

17. oktober er det oppslag om at det har vært fakkeltog mot narko i Romsdals budstikke. 520 medlemmer av NNPF er nemlig samlet i Molde og i den anledning har det vært folkemøte med fremvisning av blant annet brukerutstyr. Kjenningen fra tidligere Erik Kinn Rustad er navngitt i saken, det samme er en rekke elever som sier klart at de aldri skal prøve narkotika. Dette får meg til å tro at dette har vært holdt på en skole, men det er ikke så lett å si bastamt.

  • Fakkeltog mot narko: -Våkn opp, og ta ansvar!

Dagen etter skrives det om debatt på NNPF-konferansen. Diskusjonen om sprøyterom skapte engasjement, men mest oppsiktsvekkende var forslaget fra «narkotikaliberale» Nikolai Astrup om å gi ut gratis heroin til trengende. Busch er imot sprøyterom på grunn av rekkefølgen vedtaket er gjort, og får applaus fra salen, ellers fortelles det avslutningsvis om NNPF-leder Lars Holmen som blir sitert på at å åpne sprøyterom for å forhindre overdoser er som å fjerne fartsgrenser for å hindre trafikkulykker i Stavanger Aftenblad. Deretter avsluttet han med Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove»:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Arnulf Øverland

Etter konferansen får de en «viral» sak via noen nyhetsbyråer med overskrifter om at doping gir større hjerneskader enn først antatt. En forsker ved Uppsala Universitet, Tommy Moberg, forteller dette på NNPFs utdanningskonferanse i Molde. Det gir en hel haug av oppslag.

Dette voldsomme budskapet fikk god bør i mediedekningsvinden, og dermed en masse oppslag. 20. oktober er det intet mindre enn 13 oppslag i forlengelsen av Tommy Mobergs opptreden på NNPF-konferansen dagen før.

  • Doping gir hjerneskader (Dagbladet, 20.10.2003)
  • Dopingbrukere bak brutale drap (Aftenposten, 20.10.2003)

Men det var også det for 2003…

2004

Årets første opptreden er i et leserinnlegg som virker å være fra KrF-lederen i Stavanger, som er sterkt imot formannsskapets vedtak om å åpne for sprøyterom. Han viser i innlegget til en rekke organisasjoner, deriblant NNPF og et medlemskap Stavanger kommune har.

Avslutningen er for god til å la være igjen i kildene:

Kr.F sier et klart nei til sprøyterom. Vi mener at dette tiltaket ikke er rett måte å behandle allerede tungt belastede narkotikamisbrukere på.

Narkotikahelvetet øker i samfunnet vårt, og vi bør kunne yte langt bedre behandling enn noen minutter inne på et sprøyterom.

Kr.F mener at dette vedtaket er en fallitterklæring overfor mennesker som allerede lider nød i byen vår. Det bør ikke etableres fristed for bruk av narkotika. Vi inviterer våre medspillere til en helt annen måte å vise omsorg og nestekjærlighet på overfor våre medmennesker.

Kr.F mener at dette vedtaket er en fallitt- erklæring overfor mennesker som allerede lider nød i byen vår. Det bør ikke etableres fristed for bruk av narkotika.

Bjarne Bjelland, Stavanger KrF 20.02.2004
  • Nei til sprøyterom (20.02.2004)

Neste treff på lista er NTB-sak med flere gjengivelser, om at Helsetilsynet, Kirkens Bymisjon og flere andre høringsinstanser mener heroinavhengige under 18 år skal få benytte sprøyterommene. Justis-, Helse- og Sosialdepartementene oppgis å ha vært for aldersgrense på 18 år. Barne og familiedepartementet kritiserer de som ikke vil ha 18-årsgrense og mener unge opp til 23 år kan være under deres omsorg, og da ikke vil trenge tjenestene på sprøyterommet.

Politiorganisasjonene er selvsagt imot. Politiets Fellesforbund, Politiembetsmennenes Landsforening og Norsk Narkotikapolitiforening går imot lovforslaget (fremmet av flertallet AP, SV og FrP, mot Bondevik-regjeringens vilje).

-Uansett hvilket juridisk grunnlag man velger å benytte seg av, vil ordningen undergrave formålet med den narkotikapolitikken som så langt har vært ført i Norge. Norske myndigheter må ikke undervurdere den betydningen et sprøyterom vil ha i forhold til samfunnets aksept av narkotikamisbruk

NNPF i høringssvar om sprøyterom
  • Stor uenighet om ungdoms adgang til sprøyterom (NTB 7.03.2004)
  • Vil slippe ungdom inn i sprøyterom (Aftenposten 07.03.2004)
  • Strid om sprøyterom (Stavanger Aftenblad Aftenbladet, 08.03.2004)

I et stort oppslag i Aftenposten, som advarer mot stoffet fenazepam – som er kraftigere enn rohypnol – innledes med at brukerne får kraftig blackout, og har bedt Nasjonalt Folkehelseinstitutt (nå bare Folkehelseinstituttet) finne ut mer om stoffet.

NNPF nevnes fordi de i bladet Motgift skriver om to saker der dette har blitt beslaglagt, hhv i Bærum og Vennesla, hvor de var kraftig ruset og ikke kunne gjøre rede for seg. Senere i saken er NNPF-kjenningen Ole Vidar Øiseth sitert på at det er en stofftype en kjenner lite til. Mens andre kilder sier situasjonen er for liten til å være alvorlig, da det på ni beslag er tatt 278 tabletter. Tormod Bønes i Kripos mener dette neppe er farligere enn valium og rohypnol, og er spent på om det blir en døgnflue.

  • Politiet redd nytt blackoutdop (Aftenposten Morgen, 17.03.2004)

Aftenposten-saken og Motgift brukes som kilde også av Nordlys i et lignende oppslag, som er gruppert sammen med 25 lignende saker som nok bygger på en ANB-sak som lokallavisene har printet.

  • Nytt dop i omløp i narkotikamiljøene (ANB, 17.03.2004)

Det ble ikke akkurat noen døgnflue, i Atekst med søk på «fenazepam», fra 2001 til 2010 (01.01.01.-31.12.10) er det 332 medietreff i Atekst på norsk, og 92 på svensk. 153 på web med 275 på papir. Det er likevel først i 2008 (144 saker) det begynner, med jevnt (136 saker) i 2009 og litt færre (115 saker) i 2010.

Neste sak er igjen i NTB om sprøyterom. Det er nå bestemt at det blir en treårig prøveordning «misbrukere» som er fyllt 18 år straff-fritt skal kunne sette en brukerdose heroin på sprøyterommene. Å ha mer enn én brukerdose i lokalene er fortsatt straffbart, og politiet skal ha en viss adgang til kontroll.

Her nevnes flere politiorganisasjoner som er imot ordningen, men NNPF spesifiseres fordi de mener det vil undergrave formålet med narkotikapolitikken. Det vises til at politiorganisasjonene støttes av andre organisasjoner som arbeider mot «rusmisbruk».

  • Sprøyterom for misbrukere over 18 år (NTBtekst 02.04.2004)
Photo by Hennie Stander on Unsplash

Dagen etter er NNPF selv i media. Hamar Dagblad har oppslag om at HamKam som på denne tiden spilte i og gjorde det ganske bra i Eliteserien, skal bry seg og si nei til narkotika.

Lars Holmen er fornøyd med å bli signert, og få «lagkamerater» i Eliteserien.

-Sammen med Ham-Kam vil vi bevistgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og uunge om viktigheten av å delta aktivt i de unges oppvekst.

Lars Holmen, Hamar Dagblad, 03.04.2004

NNPF forteller videre at Hedmark og Oppland er deres utvalgte region, og at de derfor blanta annet skal ha stands på kampene på Briskeby. Direktøren i Ham-Kam, Truls Håkonsen, sier de er opptatt av mobbing og narkotika og derfor samarbeider med Norsk Tipping og Norsk Narkotikapolitiforening om dette.

Avslutningsvis forteller Håkonsen at spillerne har fått kurs i å se om noen er påvirket av narkotika, og at det samme kurset skal tilbys for flere i klubben utover i sesongen.

  • Ham-Kam bryr seg (Hamar Dagblad, 03.04.2004)

Nyheten om dette kommer også med i NRKs distriktssending på radio.

Midtveis i april er det ingress i Tønsbergs Blad, med politibetjent Erik Kinn Rustad som kommer fra Norsk Narkotikapolitiforening. Han har gitt foreldre en kraftig vekker! Han mener nemlig at det er likegyldighet og mangel på engasjement som gjør at det er trendy med narkotika. Denne må trenden snus ifølge Rustad. Han jobber riktignok i Romerike Politidistrikt på dette tidspunktet, ikke Tønsberg.

Det fortelles at flere og flere debuterer med sentralstimulerende, men at det er hasjen som er det dominerende. Avisen forteller også at det ble gitt flere spark til utydelige myndighetspersoner, og at NORMAL* nevnes fordi de vil liberalisere narkotika.

  • Foreldre fikk en kraftig vekker (17.04.2004)

Deretter er det stille frem til 18. august. Med den samme Erik Kinn Rustad, denne gang presentert som kursleder i NNPF. Ingressen slår fast at sjefen ikke kan lukte pillerus, slik som med alkohol. Dette er nye typer rusmisbruk som ofte er vanskelig å oppdage. Rustad forteller at inntil femten prosent av unge som eksperimenterer skal ta med seg misbruket inn i arbeidslivet.

NNPF nevnes så som kilde på at 75% av alle narkotikarelaterte arbeidsulykker rammer en tredjepart. Deretter forteller de at Rustad er etterforsker på Romerike. Deretter fortelles det at NNPF skal ha kurs på HMS Expo på Exporama i Oslo. Dette er Norges største kompetansemønstring.

Rustad mener lenger ned at myndighetene fokuserer for mye på de tyngre misbrukerne, og at det heller er rekruttering til narkotikamiljøene som må bekjempes.

  • Pillerus lurer sjefen (Oppland Arbeiderblad, 18.08.2004)

18. september og 2. august er det to saker med samme overskrift, først på Mozon.no og sist fra Ukeavisen Ledelse. Her er bare ingressen med, men begge forteller om de 15 prosentene som skal fortsette med rusmisbruk i arbeidslivet.

Neste oppslag kommer i oktober, når Gudbrandsdøl Dagningen forteller om folkemøte mot narkotika. Foran 200 tilhørere kom den landskjente foredragsholderen og politibetjenten Ole Vidar Øiseth med klare meldinger.

Rustads mantra om rekrutteringen blir gjentatt. Kontant sier han nemlig at det er rekrutteringen til narkomiljøene som er problemet. Og at dette problemet eies av foreldrene. Deretter kommer en rekke vante NNPF-argumenter om at holdninger gjør det trendy med narkotika, og at de må starte foreldrenettverk og foreldregrupper, før han tok et kraftig oppgjør mot legaliseringsbevegelsen.

Han sier deretter at svært mange vil måtte avlegge urinprøve for å få gå på jobb dersom legaliseringsbevegelsen vinner frem. En far forteller at «motiveringen» for å være på vakt mot narkotika er større, og en annen nikker enig. Deretter avslører en bildetekst uten bilde at NNPF-leder Lars Holmen også var med.

  • Foreldre eier narkorekrutteringern (Gudbrandsdølen Dagningen, 28.10.2004)

29. oktober finner jeg to innslag fra P4, men bare på presentasjon. Selve opptaket er jo ikke med. Lars Holmen mener flere politikere er nyttige idioter for organisasjoner som vil legalisere hasj og cannabis. Det har han sagt på utdanningskonferanse kan man finne frem til med begge notisene.

  • Norske politikere er nyttige idioter (P4x2, 29.10.2004)

Neste på lista er et leserinnlegg fra Tor Smaaland, som nevner NNPF som en av pådriverne for forbud mot hampdyrking.

  • Bort i hampen (Dagbladet, 31.10.2004)

Den neste saken er fra ANB. Leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Lars Holmen, forteller at politiet sliter med å få tatt bakmenn, fordi de ikke får bruke nok ressurser på gata. Narkospanernes oppsøkende arbeid er avgjørende ifølge Holmen.

Denne frustrasjonen ble luftet på utdanningskonferansen i Lillehammer står det senere. P4 kjørte en dobbel av denne meldingen, og den er gjengitt i 38 lokallaviser om Atekst teller riktig.

  • Politiet får ikke tatt narkobakmennene (04.11.2004)

Det siste treffet i 2004 tilhører egentlig Montebello-senteret som driver med barn og ungdom med kreft, som det skrives om at har fått en bil og andre gaver. Her blir en giver sitert på at de også har gitt en del til NNPF.

  • Gavedryss over Montebello-Senteret (16.12.2004)

2005

Det er litt roligere i 2005 enn året før, men det er mange oppslag likevel. Allerede 10. januar er NNPF i vinden med en sak som lenker videre fra Atekst til NRK. Men her er ikke originalen å oppdrive via enkle søk. Det samme gjelder neste sak på lista, hvor man utifra det lille som er lagret, kan forstå at NNPF er sinte fordi URO-patruljen er lagt ned. Det har også kommet med en sak om Nord-Norsk Psykiatrisk Forskningssenter, men det er ganske irrellevant.

Vi må helt til 19. mars, og den lange veien tilbake fra Nord-Norge for å lese om skoleflinke som ruser seg. Erik Kinn Rustad som var nevnt flere ganger i 2004, er på folkemøte igjen, og utifra dette skriver Romerikes Blad at det nå er trendy for ressurssterke og skoleflinke ungdommer å ruse seg.

-Det er mange `ukjente` misbrukere. Det er oppegående, ressurssterke barn som går på skole, eller unge folk i jobb.

Erik Kinn Rustad, Norsk Narkotikapolitiforening, Romerikes Blad, 19. mars 2005

En foreldrerepresentant mener man aldri kan få nok informasjon om rusproblematikken, og Rustad gjentar det kjente budskapet om å engasjere seg i ungdommene. Det er faktisk på videregående festingen virkelig begynner, ensomhet er en viktig årsak til rusbruk, og ifølge Rustad er det mer akseptert med hasj og piller på fest enn før.

  • Flere skoleflinke ruser seg (Romerikes Blad, 19.03.2005)

ANB plukker opp saken og lagere en kortere versjon. Den gjengis i 39 kilder hos Atekst, blant annet:

  • Skoleflinke ruser seg (Rogalands Avis, 20.03.2005)
  • Skoleflinke ruser seg (Aust-Agder Blad, 20.03.2005)

Det er et dårlig år for kildene. Neste på lista er fra Groruddalen, men alt ma kan få ut av det er at det er opprustning til 1.mai-helgen, og at NNPF er «tagget» i saken hos Atekst.

En sak som ikke er «ødelagt» er derimot den første gangen jeg kan komme på at de er direkte engasjert med russen. Men her har de altså sammen med SLT- og MOT-prosjektet i Rana, fått en ide sammen med NNPF om at noen jenter skal sponses med en russebil, i bytte mot å markere et standpunkt mot narkotika.

  • Russebil MOT narkotika (Rana Blad, 03.05.2005)

I juni kan Aftenposten fortelle i kveldsutgaven, at fondet Trygt Samfunn, delte ut penger til fire Oslo-prosjekter som alle driver med krminalforebyggende arbeid. Det forunderlige her er at de på sett å vis får penger av seg selv. For bak det opplyses om at det ssammen med Sparebank1-gruppen, Barne- og familiedepartementet og justisdepartementet, er politiet som står bak fondet. Tre andre mottagere, (Ungdom mot vold, Ground Zero og Way Back) fikk 100 000 hver, NNPF fikk 150 000.

  • 450 000 kroner til arbeidet mot kriminalitet (Aftenposten Aften, 09.06.2005)

Deretter dukker Politiets Fellesforbunds fagblad Politiforum opp for første gang. Hallgeir Larsen skriver en munter tekst om et tema på hundreårskonferansen som nylig ble avholdt. Under tittelen «Ja til sprøyterom, nei til behandlingsplasser» virker det som Larsen moret seg med foredraget fra Torstein Holand i Politidirektoratet.

Deretter er det fort over i dommedagsprofetier:

Jeg sitter med en flau smak i kjeften når jeg ser på beslagene hittil i år sammenlignet med samme tid i 2003 og 2004. At antall beslag er redusert med 1100 fra 2003 til 2004, er etter min mening flaut. Jeg antar at ingen er så naive og tror at narkotikamisbruket er på retur i kongeriket!

Hallgeir Larsen, Politiforum 16.06.2005

Videre beklager Larsen seg over at narkotikabeslagene går ned, sammenlignet med året før, hvis en går inn på www.kripos.no så kan man se tallene.

  • Narkotikabeslagene synker i antall – Er det bra? (Politiforum, 16.06.2005)

Ingen anledning er for tragisk for NNPFs mantra om nulltoleranse. 4. juli melder VG at en 19 år gammel jente i Trondheim er funnet død. Dødsårsaken mistenkes å være ecstasy, da hun hadde tatt dette og fikk høy feber.

Lars Holmen fra NNPF uttaler seg på vegne av politiet?

– Vi har ikke så god oversikt som vi burde ha. Samtidig er bruken av ecstasy blitt mer skjult.
– Før var det vanlig med ecstasy på store house- og teknosamlinger, nå brukes ecstasy mer hjemme og på vanlige utesteder.

  • Tror jente (19) døde av ECSTASY (VG U1, 04.07.2005)

Neste sak på lista er det litt uklart om er en leder, eller et leserinnlegg. Det fremstår ikke signert så det tyder på det første. Men mye har blitt lagret rart i denne kilden. Uansett er oppslaget 5. juli ikke noe stort å skrive hjem om. Det handler om at Lions Club har hatt vanskeligheter med å få gjennomført å gi en narkotikahund i gave til Politiet i Valdres. NNPF-relevansen er at Lars Holmen blir nevnt og tilskrevet som aurdøl.

  • Unge og lovende Bianca (Valdres, 05.07.2005)

Neste sak på lista er fra Aftenposten og et oppslag om at det er mindre narkotikabeslag etter signaler fra justisminister Odd Einar Dørum om å ikke plage slitne narkomane. Fordi bare «småfiskene tas», mens «bakmennene slipper unna» er NNPF bekymret; Lars Holmen tar ikke uventet til orde for å arbeide fra gata og oppover:

– Det må jobbes kontinuerlig blant narkomane for å få kildeopplysninger som fører til salgsledd, importører og sentrale bakmenn. I fjor ble det store beslag fordi politiet fortsatt hadde etterretningsinformasjon å gå på fra året før. Først i år kommer virkelig konsekvensen av mangelfull innsats

Lars Holmen, Aftenposten, 12.07.2005

Saken kommer også med i kveldsutgaven, «Aften», samme dag. I en litt kortere form.

  • Mindre narkobeslag Politiet frykter at bakmennene slipper unna (Aftenposten Morgen, 12.07.2005)

Dagen etter er NNPF nevnt som kilde i en sak om stor ecstasy-bruk. Landets fem største beslag så langt er nemlig gjort i Alta. Det får Finnmark Dagblad på banen. NNPF har ikke bidratt aktivt, men nevnes som kilde på at ecstasy nå er blitt vanlig på fest. I en sak som kanskje ser merkelig ut i dag skrives det på inn- og utpust om de enorme farene med dette stoffet.

  • Narkoflom i Finnmark (Finnmark Dagblad, 13.07.2005)

Hallgeir Larsen er i front på neste sak. Gudbrandsdølen Dagningen er med på folkemøte i Ringebu, og mønsteret som Larsen har advart mot gjentar seg med ringebyggene som med andre bygder i dalen. Det blir bare mer og mer narkotika.

Ikke viste disse myrsnipene at de skulle bli med i narkodebatten!
Foto: Kristian Pikner, Wikimedia

Foruten et godt poeng om at voksne som gir barna sine alkohol og bidrar til rusnormalisering er det lite nytt. Han sammenligner foreldre med myrsniper, og sier de er myrsnipeaktige som tror best om sine egne barn, ellers er det mest gjentatte poenger fra tidligere.

  • – Foreldrene er naive (Gudbrandsdølen Dagningen, 03.09.2005)

I midten av september er det GBH-alarm i Steikjer. Det slås med store krigstrommer opp hvor farlig dette oppløste pulverstoffet en ikke kjenner blandingsforholdet til er. Og NNPF nevnes som kilde via en av sine utgivelser. Politistasjonssjefen uttaler seg om at dette ikke er noe de ønsker, men ikke på vegne av NNPF.

  • GBH-alarm i Steinkjer (Trønder-Avisa, 14.09.2005)

I september og oktober er det NNPF-galore i Sandefjords blad. Den første av i alt tre saker kommer da ut. Det skal være folkemøte hvor NNPF forklarer plutselige forandringer i tenåringens oppførsel, og en del tegn du skal se etter når du mistenker at barnet ditt ruser seg. Det er ikke en sladrekampanje, og det begrunner kursholderen Roy Hetlid som utførlig presenteres fra Sandefjordpolitiet.

  • Unge må velge bort narkotika (Sandefjords Blad, 23.09.2005)

6. oktober er det duket for politiinvasjon i Sandefjord. Det skal være utdanningskonferanse, og justisminister Odd Einar Dørum, politidirektør Ingelin Killengren samt riksadvokat og NNPF-pådriver, Tor-Aksel Busch, har meldt sin ankomst. Det mest påfallende er at dette sammenfaller i tid og sted med Kripos’ egen fagkonferanse, men ellers presenteres konferansen med vante midler.

  • Politiet invaderer byen (Sandefjords Blad, 06.10.2005)

8. oktober kommer det en ny, og siste, melding fra utdanningskonferansen. NNPF-leder Lars Holmen kom med kraftig skyts mot norsk narkotikapolitikk, og justisministeren satt i salen.

Det famles i blinde, og politidirektør Killengren istemmer at det skal innhentes informasjon fra narkotikamiljøene.

  • – Politiet mister grepet (Sandefjords Blad, 08.10.2005)

9. oktober er det et oppslag som at «håndballjentene» skal ha Bry Deg-logo med seg ut i lokalmiljøet. Siden bildene mangler tolkes dette lett som landslaget, men det er etter det jeg kan forstå utifra treneren som uttaler seg, Karl Erik Bøhn, Larviks håndballjenter det er snakk om.

Bøhn sier han har en venn som kom skjevt ut og ble narkotikaavhengig, og innrømmer å ha fått ideen om dette når han så draktene til HamKam. NNPF-leder Lars Holmen sier de har gode erfaringer fra Hamar, og at spillerne har vært svært interesserte.

  • Forbilder i narkokampen (Østlands-Posten, 09.10.2005)

Nest siste for året er et treff i P4 om et kokainskip. Men det er bare NNPF i tags og Motgift som er tatt med.

Den siste saken i denne omgang er en dobbel fra Dagsavisen, altså nett og papir. Her fortelles det om en gruppe foreldre på Ørje som laget lokallag i Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS), og dette forbundet ser stadig at narkotika brer seg til nye steder.

Oslo-politiet bekrefter denne utviklingen, og sier også at narkolangere foretrekker anonymitet i lokalmiljøet. Eirik Jensen, som er narkotikaansvarlig ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, og politioverbetjent sier til Dagsavisen:

– De fleste har fremdeles sin base her, men vi ser at en del større heroinomsettere har etablert seg på små steder utenfor Oslo. Det samme gjør selgere på lavere nivå.

Eirik Jensen, Dagsavisen 24.11.2005

Holmen mener fokuset på å ta bakmenn gjør at narkotika blir mer tilgjengelig overalt, og at det kun er en kombinasjon av metoder som også innebærer å ta de lenger ned på «kjeden» som fungerer. Deretter forteller Dagsavisen at det er uro i politiet fordi narkotikaseksjonene er underlagt organisert kriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger.

Avslutningsvis forteller Jensen at det er suksess likevel, for de har fått dømt tre stykkker for 51 kilo heroin. En Thoresen fra LMS beklager at det ikke tas flere småselgere, og mener de skaper rekruttering. Før Holmen avslutter med:

– Ved at politiet tar færre selgere i de laveste leddene i narkokjeden, går de også glipp av viktige tips som kan hjelpe dem å ta bakmenn

Lars Holmen, Dagsavisen 24.11.2005
  • Jakt på bakmenn lar langere slippe unne (Dagsavisen, 24.11.2005)
Photo by Hal Gatewood on Unsplash

Takk for at du leste

Dette arbeidet er lagt ut uten noen form for betalingsmur. Men du kan gjerne Vippse en slant etter egen lommedybde. Målet er å få penger til et nytt kamera. 
Vipps: #782129

Dette er en republisering av tidligere artikler, som er gjengitt i sin helhet men med «lovlige» lenker og bilder. Det er kun av forebyggende hensyn, ingen pengetrusler er mottatt.

Les mer om NNPF:

1 hendelser på “NNPF i media: Del 2 (2001-2005)”

  1. Tilbakeping: NNPF i media 1991-2000 (Del 1) – von Södergren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen