3. april fikk jeg dette innlegget publisert hos Fædrelandsvennen.
Tafatte sørlendinger må handle for å redde pilsen sin
Nå som nyheten om at Hansa Borg Bryggerier skulle flytte produksjonen av CB har versert i ordskiftet en stund, er det et par trekk som gjør at jeg allerede nå tror det ser mørkt ut for dette CB-ølet.
Det er også slik at ingen lokale virker å sette noen virkemidler til i kampen. Sånn for alvor.
Senterpartiets stortingsrepresentant Eivind Drivenes kom med et ganske virkelighetsfjernt scenario om at man skal få merkevaren. Hansa vil aldri gi fra seg en så stor markedsandel gratis eller frivillig. Det er mye å tro på her på Sørlandet, men de fleste er enige om at Julenissen som regel er en nabo eller onkel. Derfor er det synd at ikke politikerne heller jobber for å stable privat kapital på beina for å kjøpe hele sulamitten. Det blir dyrt, men det er eneste mulighet. Så kan kanskje det offentlige gå inn med indirekte eierskap i en viss grad, men det er jo ikke en offentlig oppgave å lage øl.
Boikott: Om en allierer seg med CB-ølets venner, og får med innbyggerne på å velge Ringnes og de andre leverandørene sine øl i en periode. Avstår fra Brannvann*. Samler til med boikott, protesttog og også gjerne kampanjer retta direkte mot flyttingen av merkevaren i sosiale medier og lignende, da kan en ha en sjanse om at det ikke blir så dyrt heller. En må i hvert fall sette inn tiltak for å redusere prisen.
Bygningsmassen og maskinene har jo Hansa nærmest avskrevet som verdiløse allerede. Så her skal det neppe mye til. Det som er verdt noe er markedsandelen i videre forstand.
CB-ølet har en fremtredende plass i alle dagligvarebutikker. I hvert fall de jeg går i. Det er stort sett tilgjengelig i hele fylket også, og oftest kaldt. Dette – får man ikke gratis av Hansa! Det er dette som er verdt noe. Disse plasseringene i handelen koster masse penger og ressurser også. Dagligvarebaronene skal jo ha sitt, må vite. Hansa har sikkert femti merkevarer til som de kan slenge opp i stedet om en av de andre går dårlig også.
Den plassen gir de ikke fra seg uten at det svir for kjøperen. Med mindre man klarer å aksjonere kraftig mot dem da, så de bare vil kvitte seg med hele spetakkelet. Det er også en strategi.
Trauste sørlendinger derimot virker ikke å gå i slagsmål for ølet sitt. Det må de gjøre. Først og fremst er det altså lommeboka som er våpenet her. Det sitter langt inne for Kristiansanderen å skrike og skråle, men nå gjelder det altså, om en vil ha sitt øl i fred og ro, med kjærlighet og kildevann.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.46.2/html/safeframe-v2.html
Jeg vil selv påstå at jeg kanskje er en av Kristiansands ivrigste øldrikkere, først og fremst i mengeomfang, ikke som smakselitist på mikrobryggeri. Jeg drikker i hvert fall langt mer øl enn gjennomsnittet, men ikke så mye CB da, på grunn av at det gir penger til hanseatene. Jeg kan rett som det er stå foran øldisken i nærmere 30 sekunder og vurdere om jeg foretrekker Tuborg, Heineken, Carlsberg, Ringnes eller CB. I det siste har jeg valgt å ikke kjøpe CB. Akkurat som jeg aldri kjøper Brannvann.
Det er mitt bidrag.
* Brannvann er mitt ord for Hansa Borg Bryggerier mest kjente merkevare, og ikke et ord jeg tar i min munn. Eller i tekst. Enda mindre noensinne vil drikke frivillig.
Denne publiseringen er den samme som FVNs redaksjonelle forkortelse. Om noen mot formodning vil ha orignalteksten ta kontakt.
